Etter endel pinnekjøtt og juleribbe ble det en hard økt i henget i 1.etg på Verket. Marianne "Steel fingers" var der å knuste platik tak på 2're timen når vi kom, så da hang vi på der. Hun hadde lagd en typisk ikke Vegard bulder, traversering i henget. En skikkelig fet bulder, men jeg gikk den ikke. Etterhvert lagde jeg en ny, som jeg heller ikke gikk hele, men i to deler. Jeg må begynne å puste når jeg buldrer, har jo ikke kapasitet i det hele tatt når jeg tar dykker pust før jeg henger meg opp på veggen. Morsom økt!
I morra er det bryllup og søndag er det en buldre økt med Sterke Mikke.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
6 kommentarer:
Om visualisering.
Du kan prestere bedre hvis du klarer å visualisere lyder, lukt, smak og kroppslige følelser under treningen.
Du har sikkert sett alpinister som står på toppen av bakken med øynene lukket og beveger hode og armer mens de «kjører» gjennom løypa. Visualisering fungerer best når det blir gjort mest mulig realistisk. Det vil si at man i tillegg til å bruke visuelle bilder prøver å visualisere lyder, lukt, smak og kroppslige følelser. I tillegg bør visualisering gjennomføres i forbindelse med trening. Derfor er visualisering noe man gjør best på trening og ikke fra sofaen eller på benken til en psykolog eller coach :).
Essensen i visualisering er forberedelse. Scaning av hjernen har vist at mange av de samme nervecellene vi tar i bruk når vi utfører en bevegelse, også er aktive når vi «tenker oss» at vi utfører samme bevegelse. Effekten av visualisering er derfor at vi stiller mer forberedt til det vi skal gjennomføre og samtidig får en større læringseffekt.
Bruk 5-10 minutter før hver treningsøkt til å visualisere hvordan du skal gjennomføre økta. Gjør dette når du har skiftet, har på deg utstyret og er klar til å trene. Det er lettere å gjøre visualiseringen mer realistisk når omgivelsene er like de du skal gjennomføre økta i. Hvis du får det til vil jeg anbefale at du visualiserer utifra et indre bilde, det vil si fra ditt ståsted og ikke sett utenfra.
På harde økter kan du bruke visualisering aktivt under gjennomføringen for å gjøre økta mest mulig lik en konkuranse. En langrennsløper kan for eksempel under en hardøkt på rulleski visualisere at man er i en konkuranse som kommer til vinteren. Vær realistisk optimist! Fokuser mest på gjennomføringen, men se også for deg konkurenter du er jevngod med. Å visualisere konkurenter blir da en naturlig del av økta og gjør deg mer forberedt når det virkelig gjleder.Dette er ikke nødvendigvis lett og krever som all annen trening at du gjør det jevnlig og systematisk for å få det til på en bra måte.
Hi!
Heard from Mikke he had put out a comment about visualization, and just to support his views:
This was written about me in an articel 2 years ago and pretty much says it all.
Sharma is well known for his highly spiritual nature and climbing philosophy.He often uses visualization and meditation techniques before attempting especially difficult routes or boulder problems, and becomes very personally invested in projects, sometimes attempting them for weeks or months before earning the ascent.
Vedrørende det å puste mens man klatrer:
Det første vi gjør når vi blir født, er å trekke pusten. Den første higen etter luft er starten på noe vi blir avhengige av resten av livet. Ved å puste på riktig måte, vil vi forbedre livskvaliteten.
Ordet ånd, eller åndedrett, kommer fra det latinske ordet spiritus som betyr pust. Fra engelsk kan vi oversette spirit med "sjel". Sjel og ånd er to ord som dermed går hånd i hånd. Altså kort og godt, det som gir liv. Pust gir liv. Når vi sier "jeg har mistet spiriten", så mener vi at vi har mistet "gløden". Vi har nærmest lyst til å gi opp livet.
Pusten kan også være en indikator på hvordan vi har det på innsiden. Når vi er nervøse eller redde og mister kontrollen, vil pusten bli annerledes. Takten øker, og innåndingen vil ikke bli så dyp. Vi kan til og med stoppe opp og puste. Hjertet begynner å slå hardere og fortere for å opprettholde oksygentilførselen i kroppen. Blodtrykket stiger.
Når vi får tilbake kontrollen, blir pusten automatisk roligere og dypere. Hjertet roer seg ned, og kroppen inntar igjen en tilstand av ro.
Hvis vi blir mer bevisste på pustingen vår, vil vi ha lettere for å puste riktig selv under en stressende situasjon. Det gir en deilig følelse av kontroll. Når vi har kontrollen er det lettere å tenke klart.
Noen mennesker er alltid stresset. De går rundt med høyt blodtrykk, og de føler at de nesten aldri har kontrollen. Stadig høyt blodtrykk er svært farlig, og det er en stor belastning for hjertet og kretsløp. Overbelastning kan medføre døden.
Hvis vi sammenligner kroppen med en forbrenningsmotor, så vet vi at mer tilførsel av oksygen, gir mer effekt i motoren. En turbo i en bil er ikke annet enn en turbin som presser mer luft inn i systemet. På den måten blir bilen mye sterkere, og det bare pga. av økning av mengden oksygen.
Dette vil også skje i oss. Siden menneskekroppen også er en forbrenningsmotor, vil en turbo ha samme effekt hos oss. Hvis vi klarer å presse mer oksygen inn i systemet, vil vi få mer krefter. Se på en vektløfter som skal løfte tungt. Han tar et ekstra stort magedrag!
Når vi trekker pusten, vil muskler i brystveggene og mellomgulvet sørge for at brysthulen utvider seg. Luft blir så sugd ned i lungene. Når vi puster ut, slapper musklene i brystveggen og mellomgulvet av. Brysthulen blir mindre og lungene trekker seg i sammen slik at brukt luft presses ut.
Nå har du kanskje forstått at måten vi puster på har en innvirkning på oss. Folk som praktiserer Yoga og meditasjon understreker viktigheten av å puste riktig. Åndedrettet har en stor påvirkning på vår fysiske og psykiske velvære.
hey mr Sharma,
why do you write about yourself in third person? To much smoke man?
Bra om Visualisering Mikke!!
See ya i morra?
bare noen tanker jeg hadde på bussen på vei til jobb:
”Summen av alt det som skal til for at resultatet av en treningsøkt skal bli så god som mulig.” Det er definisjonen på restitusjon.
Derfor er det viktig at vi legger alt til rette; før, under og etter trening slik at de rette betingelsene er til stede og vi kan få den ønskede effekten av treningsarbeidet vi legger ned.
Før trening
· Musklene bør ha tilførsel av relativt ferske karbohydrater.
Derfor bør man spise to til tre timer før en treningsøkt. Drikke vann på oppvarming og evt sukkerholdig drikke siste tida før start.
Oppvarmingen:
· Etablere en økonomisk forbrenning hvor fettsyrer og melkesyre utnyttes maksimalt og sukker og glykogen spares mest mulig.
· Riktig arbeidstemperatur for muskelaturen.
· Man trenger minst 20-30 min får å få i gang denne prosessen og det skal lite til for å forstyrre denne (f.eks for hardt eller tilfører karbohydrater). Resultatet er at man går tom eller føler at man ikke får presset seg.
Riktig avslutning av treningen
· Kroppen er mest sårbar på slutten av treningsperioden og ved slutten av en konkurranse.
· Ved å trene rolig den siste delen eller trille ned etter en konkurranse så ”vasker” man ut avfallsstoffene fra muskulaturen og seter i gang gjennoppbyggingen.
· Rask tilgang på karbohydrater. Man trenger mer enn bare sportsdrikk; spis f.eks brødskive, banan, sjokolade eller lignende.
· Gjenoppbyggingen av glykogen er mange ganger raskere de første to timene etter avsluttet trening. Derfor forkorter man restitusjonsperioden mange ganger ved å tilføre kroppen karbohydrater umiddelbart etter avsluttet trening/ konkurranse.
· Viktig å fylle opp vanndepoene.
Hva er restitusjonstrening?
· Hvile er nødvendig etter kvalitetstrening.
· Restitusjonstrening må vare minst 20-30 min og neppe mer enn en time.
· Under 60% av max puls.
· Balanse mellom restitusjon- og kvalitetsøkter. Ved kvalitetstrening for ofte risikerer man bare å bryte ned mer enn man bygger opp.
Her er det individuelle forskjeller på hvor mye og hvor hard trening hver enkelt tåler.
· Ikke slavisk følge treningsplanen men tilpasse etter de individuelle reaksjonene.
· Perioder skal være tunge med mye mengde og/ eller kvalitet men disse periodene må avløses av perioder med superkompensasjon der overskudd, treningsglede og der treningsarbeidet går lett.
· Antall timer og km må ikke bli viktigere enn den positive følelsen av en vellykket treningsøkt der man føler at man godt utbytte av treningsarbeidet man la ned.
· Tørt tøy etter trening. Man er mest sårbar for utvikling av sjukdom rett etter trening og konkurranser og derfor er det viktig å få på tørt tøy etter avsluttet trening/ konkurranse.
· Uttøyning og massasje er det enighet om vil fremme restitusjonen. Dessuten er det viktig med tanke på forebygging av skader.
· I sjukdomsperioder kan det være gunstig med lette restitusjonsøkter.
Konklusjon
· En effektiv restitusjon starter før man begynner treningen. Slik sikrer man seg en mest mulig optimal gjenoppbygging, og best mulig effekt av treningen.
· Riktig tilgang på næringsstoffer på riktig tidspunkt sammen med vann.
· Lytte til kroppens signaler og ta hensyn til disse og kjenne hvordan kroppen reagerer på treningen.
· Viktig å føle glede ved det man gjør, kjenne at man har god rytme og overskudd. Dette er tegn på fornuftig balanse mellom kvalitetstrening og restitusjonstrening.
· Motgang kan oppleves som en ”spennende” utfordring, som man kan trekke positiv lærdom ut av, og ”vokse” på …
Man kan ikke presse frem formen, den må lokkes!
snodig, hadde akkurat de samme tankene når jeg satt på dass igår? :)
Legg inn en kommentar